Hvilket ansvar har styret og daglig leder i koronakrisen?

I disse koronatider er det mange endringer og mye å tenke på for de aller fleste. Vi vil informere om hvilket ansvar styremedlemmer og daglig leder i en bedrift har, hva som er viktig å tenke på i driften av selskapet, statens siste hjelpepakke – kompensasjonsordningen – og litt andre tips.


Norsk økonomi og landets bedrifter er som følge av Koronautbruddet inne i særdeles krevende tider. Mange bedrifter som ved årsskiftet hadde en solid drift og økonomi, har i løpet av noen uker fått en helt annen og usikker fremtid. Mange virksomheter har allerede måttet stenge, og mange har fått betydelig omsetningssvikt. De virksomheter som foreløpig ikke er berørt i særlig grad, må ta høyde for at krisen også vil gi ringvirkninger hos dem.

Styrets og daglig leders ansvar

Er du styremedlem i et aksjeselskap? Da er det viktig at du er bevisst på at styret til enhver tid har ansvaret for selskapets drift og økonomi, og spesielt i krisetider. Under denne korona-situasjonen vi står i, har styret et utvidet og særlig ansvar for å ivareta selskapet og redusere risiko. Vi anbefaler alle selskap å arrangere ekstraordinære styremøter nå.

Hvilke skritt er nødvendige for å unngå insolvens?

Styret må vurdere alle rimelige tiltak som kan gjøres for å unngå insolvens, slik at de sikrer kreditorenes interesser. Å bevare/styrke likviditet og utarbeide en finansieringsplan er sentralt, og styret må så snart som mulig iverksette tiltak for dette. Aksjonærene blir ikke prioritert i slike situasjoner.

Trenger du hjelp til å lage en tiltaksplan for ditt selskap? Vi hjelper deg med å gjøre økonomiske analyser og finne ut hvilke tiltak som kan være til nytte for din bedrift.

Dette bør du som er styremedlem vite om styrets ansvar:

  1. Styremedlemmer er personlig ansvarlig, også økonomisk. Det er ingen øvre grense for dette ansvaret.
  2. Selv om selskapet ikke har en administrasjon plikter du å sette deg inn i resultat, egenkapital og likviditet, og om nødvendig skal du sørge for at alle tallene kommer på bordet.
  3. I en krevende situasjon er det ytterst alvorlig å påta selskapet nye forpliktelser.
  4. Sørg for god dokumentasjon: Det er alltid viktig å dokumentere alle styremøter og styrevedtak skriftlig – men spesielt nå. Legg innsats i god protokollføring.
  5. Hvis selskapet går konkurs vil brudd på styrets handleplikt kunne brukes mot deg.
  6. Nå er det tid for å avholde styremøte og være konkrete på vedtak om tiltak og drøfte vurderinger som må gjøres i forbindelse med årsoppgjøret. Det viktigste i forbindelse med årsoppgjøret er om verdiene i selskapet er korrekte i denne perioden (forsiktighetsprinsippet). Fortsatt drift må også ha et spesielt fokus. Når det gjelder tiltak er det spesielt å sørge for god nok likviditet i denne vanskelige tiden.

 

Likviditet

 Grep for å sikre god likviditet kan være:

  • Fakturer fortløpende, aller helst daglig
  • Bruk EHF-faktura hvis mulig – og korte betalingsfrister
  • Tett oppfølging av kundefordringer
  • Ved kontant omsetning bør denne settes inn ofte, i hvert fall ukentlig
  • Snakk med større leverandører om lengre betalingstid – Dette bør gjøres før du evt. får problemer med å betale
  • Kontakt banken og snakk med de om mulighet for avdragsfrihet på lån

 

Innlån fra aksjonærer til selskapet

Det kan være smart å vurdere mulighetene for at aksjonærene skyter inn midler for å hjelpe selskapet gjennom en vanskelig periode. I så fall bør en vurdere om dette skal skje i form av lån eller ved at en foretar en kapitalutvidelse. Skattemessig vil dette valget kunne få betydning for personlige aksjonærer. Dette fordi innskudd i form av aksjekapital og eventuelt overkurs vil øke inngangsverdien på aksjene, og dermed komme til fradrag som tap på aksjene dersom selskapet likevel skulle gå konkurs. Tap på lån til selskapet derimot, vil aksjonærene ikke ha fradragsrett for.

 

Ved behov for å søke banken om likviditetslån vil det være smart å ha følgende dokumenter på plass (for raskere behandlingstid):

  • Årsregnskap for 2019
  • Oversikt over ubetalte kundefordringer og ubetalt leverandørgjeld
  • Likviditetsoversikt
  • Kontroll på ferske nøkkeltall fra regnskapet (perioderegnskap)
  • Utsiktene fremover og plan for å få positive tall i 2. halvår 2020

Bedriften må ha et akutt likviditetsbehov som direkte følge av Covid-19 pandemien for å kunne søke banklån med statlig garanti. Ordningen gjelder ikke lån til bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter 31. desember 2019.

 

Kompensasjonsordning for næringslivet – Kriterier for å få støtte:

Slik kompensasjonsordningen er foreslått skal ordningen gjelde for alle registrerte foretak i Norge (og med skatteplikt til Norge). Ordningen er for bedrifter som har et omsetningsfall på grunn av korona og er ment for å kompensere for uunngåelige faste kostnader. Det er en del næringer som ikke får nyte godt av ordningen. I hovedsak har disse egne støtteordninger slik at disse nevnes ikke her.

 

Ordningen skal i første omgang gjelde for mars, april og mai. Første utbetaling skal etter planen skje allerede i april. Søknader skal kunne leveres fra 17. april i egen portal.

 

Bedrifter som skal være berettiget til kompensasjon må kunne vise til minimum 20% omsetningsfall i mars og minimum 30% omsetningsfall i april og mai. Det vil være valgfritt å sammenligne med samme måned i 2019 eller med gjennomsnittlig omsetning i januar og februar 2020. Hovedregelen er samme måned i fjor, men alternativet med januar/februar 2020 vil være særlig aktuelt for de som har hatt betydelig vekst i omsetningen i perioden mars 2019 – februar 2020.

 

Som (uunngåelige) faste kostnader regnes blant annet leie av lokale, lys og varme, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader. Departementet vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som vil regnes som uunngåelige faste kostnader. Det vurderes å sette en begrensning på utgifter til leie av lokaler og til gjeldsrenter, basert på en nærmere angitt faktor. Det er poster i næringsoppgaven som ifølge Finansministeren skal være styrende, og han nevnte under pressekonferansen at regnskapsførsel hører med blant kostnadene som kan kompenseres.

 

Regnestykket er i utgangspunktet satt opp slik, med forbehold om endringer:

Kompensasjon = Omsetningsfall i prosent * (faste kostnader minus egenandel på kr 10 000) * justeringsfaktor

 

Det er noe forskjellig kompensasjon basert på om bedriften er pålagt å stenge ned (0,9) eller ikke (0,8), dette er justeringsfaktoren i regnestykket.  For bedrifter som ikke er pålagt å stenge, vil det være en egenandel på kr 10 000. Denne trekkes i fra faste kostnader før beregningen. De som ble pålagt å stenge er fritatt fra denne egenandelen. Det er også satt en minstegrense på kr 5 000 får å få utbetalt kompensasjon. I tillegg er det en øvre grense på 30 millioner kroner pr. måned. Det settes en høyere maksgrense for konserner, men dette forutsetter godkjenning fra ESA.

 

Vi hjelper selvsagt til med beregninger og søknader.

For nærmere info om ordningen, se også https://www.regnskapnorge.no/faget/artikler/forretningsjus/kompensasjonsordning-for-naringslivet–kriteriene-for-a-fa-stotte/

 

 

 

Avslutningsvis – 7 tips fra regnskapsføreren

  1. Se på kostnadene – Er det noe du kan kutte?
  2. Gå i dialog med leverandører
  3. Ta vare på kunder og ansatte
  4. Reforhandle lån
  5. Fokuser på operativ drift
  6. Vær kreativ! Kan du levere tjenester digitalt?
  7. Bruk regnskapsføreren din aktivt!

 

Vi har fått mange spørsmål om permitteringsvarsler, dagpenger og krisepakker. I tillegg hjelper vi kundene med å søke om kompensasjon fra staten, vi vurderer likviditeten og produserer ferdige regnskap. Til tider fungerer vi også litt som en «psykolog» – eller egentlig en sparringspartner. Vi er der for kundene når de trenger noen å prate med. Mange står gjerne alene om driften og har få eller ingen andre å prate med.

 

Vi ber om at du tar kontakt med din kontaktperson hos oss så skal vi bistå så godt vi kan.